Her kan du få mer informasjon om
:
TROR DU ...... ?
TROR DU at et veletablert, middelstort firma kan gi deg bedre service
og oppfølging enn et stort konsern med mange avdelinger og tungrodd byråkrati ?
TROR DU at man oppnår lettere kontakt med rette vedkommende i et
middelstort firma enn i et storkonsern når noe skal avklares ?
TROR DU et mindre firma har raskere ekspedisjon av utstyr når det
haster.
Der man ikke skal gjennom avdelinger som ordrekontor, lager, sjåfør etc. ?
TROR DU det påvirker de ansattes arbeidsinnsats i positiv retning når
eiere "står på" maksimalt i et firma ?
TROR DU et mellomstort firma med eiere representerer en fast grunn-stamme
som kan videreføre erfaring og bransjekunnskap til sine kunder og ansatte ?
TROR DU at det kan være mer allsidig bransjekunnskap i et mindre firma,
enn i et større, hvor alle har sin lille nisje å arbeide i ?
En liten tankevekker, kan hende ?
TROR DU at svaret er "JA" på disse punktene, støtter vi
deg fullt ut. Vi i TeleCom System as har mange års bransjekunnskap og har gjort
våre erfaringer. Disse deler vi gjerne med våre kunder. Vi opplever stadig at våre
kunder er fornøyde, og kommer igjen når det er behov for mer utstyr og informasjon.
TeleCom System as er et middelstort firma på landsbasis, og eies av 2 av de
ansatte. Vi har sammen mange års praksis i bransjen, og har levert utstyr til en rekke
E-verk, kommuner, brannvesen, politi, helseinstitusjoner og private firma,
m.fl. Vi setter
pris på om vi kan få hjelpe dere også !
Med vennlig hilsen TeleCom System as
ER DU PLAGET AV FORSTYRRELSER PÅ SAMBANDET ?
Forstyrrelser på radiosambandet er plagsomt. Ofte skrur man ned volumet i
høyttaleren for å unngå problemet og går dermed glipp av viktige meldinger. Det
kan være mulig å unngå forstyrrelsene på en enkel og rimelig måte.
Følgende problemer kan være tilstede:
- Du hører andre på "din" kanal.
- Du hører kraftig sus i radioen i lyttestilling hele tiden.
- Du hører skraping i radioen i lyttestilling noen ganger.
Det finnes flere årsaker til forstyrrelsen:
a) Når du hører andre på "din" kanal.
- Ingen har dessverre rett på en kanal bare for seg selv.
Det finnes et begrenset antall frekvenser som alle må dele.
Se "Hva er
frekvens og kanal ?.
- Av og til kommer to samband for nær hverandre på samme frekvensen. Begge hører
hverandre.
- Er du nær sterke sendere for mobiltelefon, kringkasting og radiosamband kan uønsket
tale slå inn.
- Noen frekvenser kan blande seg slik at det faller uheldig ut for deg og ditt apparat.
b) Når du hører kraftig sus i radioen i lyttestilling hele tiden –
og……
c) Når du hører skraping i radioen i lyttestilling noen ganger.
- Støysperren (squelchen) på apparatet kan være feil innstilt.
- Støy fra datamaskiner og andre enheter som inneholder elektronikk stråler ofte ut
uønskede signaler.
- Et fjerntliggende samband kan slå inn på dine apparat.
Det finnes flere måter å unngå problemet:
a) Når du hører andre på "din" kanal.
1: På de fleste nyere radioer er det mulig å legge inn skjerming av kanalen(e). Etter at
dette er uført hører du kun de radioene som har kodet inn tilsvarende skjerming. Du kan
også få kodet inn flere skjermede kanaler på hver frekvens. Det betyr at de som
jobber i samme gruppen kan stille seg på en skjermet kanal, mens en annen gruppe
kan benytte en annen skjermet kanal. Meget gunstig å benytte i forbindelse med
heisvedlikehold der man kun skal høre beskjeder fra de man samarbeider med på anlegget.
Skjermingen kalles teknisk for subtoner , tonesquelch , CTCSS eller pilot-tone. Meget
effektiv. Skjerming kan også legges inn i eksisterende anlegg.
2: Tidligere var toneanrop med 5-tonesystem enerådende for å lukke radioene. Hver
radio kalles da opp enkeltvis og kan være lukket til man blir anropt. Krever 5-tonemodul
i radioen og ekstra knapper for å stille inn og sende ut anropet.
3: Du kan endre frekvens, men dette er vanskelig da Post- og Teletilsynet ikke er
særlig begeistret for dette pga merarbeid. Du har heller ingen garanti for at den nye
frekvensen blir bedre.
b) Når du hører kraftig sus i radioen i lyttestilling hele tiden –
og……
c) Når du hører skraping i radioen i lyttestilling noen ganger.
- Rådene over i pkt 1 kan fjerne den hørbare plagen, men årsaken til problemet ligger
der fortsatt.
Fjerner man seg unna støykildene skal støyen bli borte. Er støyen der fortsatt må
feilen ligge i apparatet. Kontroller at batteriet er fulladet og i orden. Er squelchen
korrekt innstillt ?
Kontakt din radioforhandler for assistanse om du ikke finner feilen.
Hva er
sammenhengen mellom kanal og frekvens ?
Hvert samband er tildelt en frekvens fra Post og Teletilsynet (PT).
Frekvensen kan være f.eks: 154.525 MHz på VHF, eller 460.275 MHz på UHF båndet. I
hvert apparat kodes frekvensen til sambandet inn av radioforhandleren ved levering.
Av praktiske grunner kaller man frekvensen for f.eks : kanal 1. Har sambandet flere
frekvenser tildelt kan disse kalles kanal 2, kanal 3, osv…Vanligvis har man kun
en frekvens tildelt. For å forvirre enda mer kan man også legge inn kanal 1, kanal 2 ,
kanal 3, osv.. selv om man bare har en frekvens tildelt. Det betyr da at hver kanal
har forskjellige egenskaper selv om frekvensen er den samme. For å gjøre forvirringen
komplett kan man ha flere frekvenser samtidig som man tildeler hver frekvens med flere
forskjellige kanalnummer. Det er da meget viktig at leverandøren skriver en
kanaloversikt i den medfølgende bruksanvisningen. Alle har rett på en enkel
bruksanvisning skrevet på norsk spesielt for sitt samband. Engelske bruksanvisninger som
forklarer alle apparatets muligheter er verdiløse.
TeleCom System as er spesialist radiosamband. Vi tilbyr en velutstyrt
serviceavdeling med erfarne reparatører om du har problem. Spør oss gjerne om råd så
kan vi kanskje hjelpe deg. Ring oss gjerne på tlf: 32 89 73 20, Tor Røine.
OPPLADBARE BATTERIER FOR RADIOSAMBAND
- Hvordan ta vare på batteriene ?
- Hvilken levetid kan forventes ?
- Når må batteriene byttes ?
Oppladbare batteri for radiosamband og mobiltelefoner er ofte et meget vanskelig
kapittel. I løpet av de seinere årene har mange mer eller mindre seriøse
eksperter uttalt seg. Det viser seg at rådene har variert fra år til år. Når en teori
ikke har vist seg å være holdbar lager man nye teorier. I tillegg virker det som om
batterileverandørene har levert batteri av forskjellige kvaliteter. Vi snakker om gode og
dårlige årganger uten at noen har noen god forklaring på hvorfor. Det blir det
stadig produsert ladere etter nye prinsipper som skal være enda bedre enn de gamle.
Til nå har Nikkel Cadmium (NiCd) batteri vært enerådende. Etter hvert kommer nye
typer som f.eks Nikkel Metal Hydride (NiMH). NiMH batteriene påstås å tåle smålading
bedre. Vi må imidlertid heller ikke glemme at veteranene , NiCd batteriene, også stadig
har blitt bedre.
Li-Ion batteri har nå blitt rimeligere enn
tidligere. Der man har behov for ekstra lang driftstid og lette og
ekstra små batteri, bør man anskaffe disse komprimerte kraftpakkene.
Men hva er best, og hvordan skal man få det beste utbytte av batteriene ?
I TeleCom System as har vi funnet ut at det er brukernes erfaringer over tid ute i
terrenget som teller mest når man skal danne seg et bilde av det reelle. I de
siste 25 årene har vi samlet en del informasjon. Den stemmer ikke alltid med den som
batteri-guruene til enhver tid presenterer basert på sine laboratorieprøver. Vi
skal ikke påstå at vi er allvitende, men vi håper og tror våre observasjoner kan være
til hjelp for mange.
Ang opp og utlading av batteriene:
Nye batteri er som regel ikke ladet fra leverandøren. Dette fordi fulladede batteri
under transport kan representere brannfare dersom de kortsluttes. Første gang bør man la
man batteriet stå ekstra lenge i laderen for å fylle det helt opp. F.eks 24 timer om
dette er mulig. En utlading anbefales deretter. Slå på apparatet og benytt det gjerne
til kommunikasjonsformål. Bruk apparatet til batteriet er tomt. Apparatet vil slå seg av
automatisk på rett tidspunkt når batteriet er tilstrekkelig utladet.
Neste gang kan man foreta en vanlig opplading.
Et batteri skal aldri lades ut til det er helt tomt ( 0 v) ! Det skal alltid
være en restspenning igjen (for å unngå at noen av cellene får motsatt polaritet).
Bruk av lyspærer og motstander som utlademiddel skal man være meget forsiktig med.
Det krever førsthåndskjennskap og nøyaktige målinger undervegs.
Nye batteriet oppnår først full kapasitet etter 6- 8 ordinære opp- og utladinger.
Dette gjelder også dersom batteriet ikke har vært i bruk på lang tid.
Ideelt sett skal et batteri alltid lades helt ut (til apparatet slår seg av). I
praksis er dette vanskelig å oppnå i den daglige drift. I så fall må man til enhver
tid gå med ekstrabatteri på seg og hele tiden sjekke at apparatet er i funksjon.
Ved ordinær bruk er det ikke til å unngå at man lader et batteri for ofte (og før
det er tomt). Intelligente lader tar hensyn til dette og forhindrer overlading og skader
på batteriet. "Glemmer" man på et par ganger i måneden å slå av apparatet
får batteriet den trimmen det har behov for. De fleste personer har dette talentet
innebygd fra før, så normalt er dette ikke noe problem.
Ladere:
Det finnes rimelige langtidsladere som lader opp et tomt batteri på 14 timer.
Dette er en skånsom lading dersom man har tid til å vente på ladingen. Om batteriet
står på denne ladingen i 2-3 dager skades ikke batteriet. Denne ladetypen kan egne seg
på steder hvor et håndapparat står fast påslått i beredskap døgnet rundt.
Langtidsladere lader med kontant strøm hele tiden. Dette er ikke intelligente
ladere, men bra nok for mange.
Hurtigladere lader opp tomme batteri på 1- 2 timer til ca 80 % kapasitet.
Deretter kobler laderen over til en forsiktig vedlikeholdslading som fyller opp batteriet
til 100%.
De fleste av disse laderne er intelligente og tar hensyn til reststrøm i batteriet
før lading. Dagens batteri tåler hurtiglading bra.
Rekkeladere lader opp flere batteri ( 4- 10 ) samtidig. Meget ryddig
ordning der flere batteri skal lades på samme stedet.
Mobilladeren er beregnet for tilkobling til 12 eller 24 v spenning i kjøretøy.
Stor forskjell mellom laderne. En slik lader bør være utstyrt med følere som tar hensyn
til temperaturen i batteriet. Laderen er som regel utstyrt med holder for å plassere
håndapparatet i.
Til noen radioer kan man anskaffe sigarett-tennerkabel for drift og lading av
apparatene fra 12 / 24 v drift.
Ladere som lader ut batteriet før hver opplading har nyere tester vist kan virke mot
sin hensikt. "Memory effekt" som mange er redd for er normalt ikke noe problem i
forbindelse med håndportable radioer viser undersøkelser.
Normalt bør apparatene slås av under lading.
Levetid:
Et batteri kan fungere fra 6 måneder til ca 7 år. Man antar at et batteri bør minst
tåle ca 300 opp- og ut-ladinger. Batteri- leverandørene garanterer sine batteri fra 3
måneder til 1 år.
Batteri betraktes som forbruksmateriell (som olje og eksosanlegget på en bil)
og omfattes derfor ikke av vanlige garanti og reklamasjons-regler. Her vil seriøse
forhandlere benytte sunn fornuft for å unngå unødige problem for kunden.
Materiell som leveres i yrkesmessig sammenheng har normalt ett års garanti. Den bør
også omfatte batteriet.
Det er ikke mulig å foreta en rask måling av hvor godt et batteri er.
Oppladbare batteri holder konstant spenning helt til det er utladet. Det må derfor
foretas en opp- og utladetest 2 til 3 ganger etter hverandre før man ser hvor god
kapasiteten er. Et gammelt batteri har stor selvutlading. Når det kommer
rett fra laderen kan det gi brukbar effekt første dagen. Blir det liggende noen dager kan
det være tomt. Temperaturen har og betydning. Holder man batteriet varmt under bruk varer
det lengst. Som det bør komme frem foran er det opp til brukeren å vurdere når
batteriet må betraktes som defekt. Noen kan benytte batteriet selv om det får betydelig
dårligere kapasitet, mens andre brukere krever at batteriet har topp kapasitet. Uansett
bør man alltid sørge for å merke batteriene slik at man kan skille ut batteriene som
begynner å bli dårlige. Kanskje kan de etter hvert overføres til en
pensjonist-tilværelse der det ikke kreves topp ytelse hele tiden ? Husk at oppladbare
batteri som kastes er spesialavfall og behandles deretter.
Husk:
Oppbevarer du batteriet i lomma sammen med nøkkelknippet kan du kortslutte
batterikontaktene ! Da blir det varmt ! Oppladbare batteri har en meget høy
utladestrøm som kan forårsake høye temperaturer og brann ved feil bruk ! Mange
batteri leveres med en beskyttelse (plastdeksel) over spenningspolene. Ta vare på
dekslet og bruk det ved behov. Det er bare batterikontaktene som vender inn mot radioen
som må beskyttes mot kortslutning. Disse ser du bare når batteriet ligger løst uten å
være tilkoblet radioen.
Når batteriet er montert på radioen er det ingen fare for kortslutning.
Lite bruk av radioen ?
Bruker du radioen sjelden (f.eks industrivernapparat lagret i beredskap ) kan du fort
bli lurt til å tro at batteriet har strøm nok den dagen du har behov for radioen. Selv
om batteriet står på konstant vedlikeholdslading er dette ikke godt nok. Batteriene
må lades opp ut av og til. I slike tilfeller kan det være lurt å basere seg på
tørrbatteri (engangsbatteri) som plasseres i en egen batterikassett. Flere radioer kan
leveres med slike. En slik kassett kan det være lurt for alle å ha i tilfelle en har
glemt å lade det vanlige batteriet før bruk – eller eventuelt må ha strøm i
reserve dersom dagen blir lengre enn planlagt.
Høy sendereffekt:
Noen radioer sender med 5 w sendereffekt. Disse tapper batteriet raskt ut. Benytt
knappen for lav effekt når det er mulig dersom radioen er utstyrt med slik mulighet.
Veldig ofte kan man uten problem benytte lav effekt og forlenge driftstiden vesentlig.
Pris:
Et batteri kan virke dyrt ved anskaffelse. Regner du etter hvor mange ganger du har
ladet det og sammenligner med hva vanlige (ikke oppladbare) batteri ville kostet, finner
du raskt ut at det er en meget lønnsom investering. Man kan ved kjærlig og omsorgsfull
pleie forlenge levetiden til batteriene. Det man imidlertid må være klar over at dette
er et redskap som må benyttes slik at det fungerer etter hensikten. Kanskje må man
akseptere at levetiden forkortes noe pga behandlingen man gir batteriet.
Det er meget kjedelig å stå uten strøm på batteriet når man trenger det mest !
BILLIGERE
Å KJØPE RADIOSAMBAND I UTLANDET ?
Mange tror det
er billigere å kjøpe radiosamband i utlandet. Ser man på
prisen kan det ofte synes slik.
Det er før man ser hva det medfører når man kommer tilbake til Norge.
En periode var det mange
nordmenn som anskaffet trådløse telefoner i utlandet. De var meget billigere
der. Ofte, når de kom tilbake til Norge fant de ut at det norske tele-systemet
ikke fungerte slik som i utlandet. Mange fikk problemet med at veggkontaktene som var annerledes. Naboen hørte
samtalene på sin radio i stua. Tellerskrittene gikk løpsk fordi
telefonapparatene ikke koblet ned korrekt. En kom ikke frem til riktig abonnent.
Radiosambandet til flysikringstjenesten ble forstyrret av ukurante frekvenser, osv………
I tillegg var det ulovlig å importere og benytte slike apparat i Norge. De
var
ikke godkjente av Post- og Tele-tilsynet selv om de liknet godkjente apparat av
utseende.
De fleste apparatene fungerte imidlertid nogenlunde bra i den første tiden.
Helt til det
skjedde noe med telefonen. Oppsto en feil fikk man problem.
Ingen norske serviceverksteder hadde skjema til disse
apparatene da de ikke ble solgt i Norge. Reparasjoner ble derfor meget
vanskelige, for ikke å si umulige. I tillegg har verkstedene ikke lov til å foreta inngrep i ulovlig importerte
apparat. Oppbevarer man slike apparat på et verksted er det grunn nok til at
Post- og Tele-tilsynet kan ta fra firmaet lisensen til å forhandle teleteknisk
utstyr.
Men det største problemet kommer ofte den dagen batteriet
skal skiftes. Som kjent har de oppladbare batteriene begrenset levetid og må
betraktes som forbruksmateriell.
Som regel innføres ikke disse batteriene til Norge ! Det
betyr at apparatet kanskje etter et par år er ubrukelig og kan kastes.
Er dette et rimelig kjøp når man ser litt lengre enn kjøpsdagen
?
Nøyaktig det samme
er tilfellet med sambandsradioer som man anskaffer fra utlandet.
Spesielt når det gjelder jaktradioer ! Det
er i dag importert så mange illegale radioer at Post- og Tele-tilsynet endelig har våknet opp og sett virkeligheten.
Radioer som ikke er anskaffet i Norge er ulovlige ! Sverige
og andre land benytter helt andre frekvenser enn i Norge for blant annet
jaktradioer !
Ofte tilbys man ”B”-varer og utgåtte modeller.
Kjøper man en radio i utlandet gir man i tillegg frivillig
avkall på garanti. Oppstår en feil må man selv reise tilbake til forretningen
hvor den ble kjøpt for å levere den til garantireparasjon der. Deretter må
man hente den når reparasjonen er utført. Sendes den pr post kan man få
problem med tollen da det ikke er lov å sende radioene over landegrensene.
Kanskje eksisterer ikke utsalgsstedet lengre heller. Er man
da dekket av en nasjonal garanti ?
Post- og Tele-tilsynet foretar nå stadige kontroller ute i
terrenget og hos forhandlere for å luke ut slike ulovlige apparat. Spesielt
apparat hvor man selv kan legge inn frekvenser er betraktet som meget alvorlige
tilfeller hvor man kan oppleve strenge reaksjoner. I verste fall
politianmeldelse dersom det viser seg at man bevisst eller ubevisst beveger seg
inn på politiets- , forsvarets- eller Luftfartsverkets - tjenester. Ville
du
være villig til å ta en slik sjanse ?
Hva med batteribytte og andre reparasjoner ? Har
du sjekket hva lovlige apparat koster i Norge ? Tror du fortsatt at
du kjøper ”billig” i utlandet ? Det er opp til deg å vurdere hva som er
lurt.
Vi som jobber i bransjen med radiokommunikasjon har sett
mange tilfeller der folk plutselig har oppdaget den harde virkelighet og angret
seg på sine ”billige” anskaffelser.
TeleCom System as. desember 99 Tor Røine |
